Innholdsfortegnelse:
Noen jobber krever at ansatte jobber lengre enn en vanlig åtte-timers skift. Eksempler er leger, brannmenn og barnehageleverandører.Når en person jobber mer enn åtte timer, kan det oppstå kompensasjonsproblemer. Det vanligste spørsmålet er om utgifter påløpt under disse lengre skiftene kan trekkes fra som vanlige og nødvendige virksomhetsutgifter. Inntektskoden og rettspraksis gir fradrag under visse omstendigheter.
Vanlig og nødvendig forretningsutgift
Internal Revenue Code § 162 (a) gir fradrag for alle ordinære og nødvendige virksomhetsutgifter påløpt i et år, inkludert en rimelig lønn, reiseutgifter inkludert mat og losji og utleie eller andre betalinger for eiendom som brukes i virksomheten. Dette betyr at arbeidstakere som arbeider døgnet rundt, bør ha rett til å fratre mat- eller losjiutgifter som oppstår som en tilstand av arbeidet.
Måltider Møblert av arbeidsgiver
Under noen omstendigheter vil arbeidsgiveren levere måltider og overnattingsmuligheter til sine ansatte som en del av et 24-timers skift. I disse situasjonene blir måltider og losji en del av kompensasjonen og faller under Internal Revenue Code 119. Dette sier at verdien av disse måltider og losji skal utelukkes fra arbeidstakerens bruttoinntekt. Måltider må være innredet i forretningslokalet og den ansatte må være pålagt å godta det som en del av hans ansettelse.
Silba Case
I Silba mot Internal Revenue, 611 F.2d 1260 (1980) forsøkte brannmenn å trekke fra sine inntekter sin andel av utgifter fra obligatoriske måltider ved brannhus der de jobbet 24-timers skift. IRS nektet sine fradrag og de appellerte. Skatteretten funnet i brannmannenes favør. Ninth Circuit Court of Appeals hevdet at brannmennene hadde valget mellom å trekke disse utgiftene eller utelukke dem fra bruttoinntektene.
Motsatt visning
IRS har tatt et smalt syn på om ansatte kan trekke matkostnader fra et 24-timers arbeidsskifte. I henhold til Internal Revenue Code §§ 162 (a) og 119 ønsker IRS å se at arbeidsgiveren hadde direkte kontroll over ansattes måltider. Hvis skattemyndighetene fastslår at arbeidstakeren hadde kontroll over sitt valg av mat eller sted å spise, vil byrået forsøke å nekte fradraget.