Innholdsfortegnelse:
Godtgjørelsesmetoden og den direkte metoden er regnskapsstrategier for registrering av ikke-innkrevne kundefordringer. Mens godtgjørelsesmetoden registrerer en dårlig gjeldsutgift ved estimering på tidspunktet for kredittsalg, rapporterer den direkte metoden dårlig gjeldsutgift når et selskap bestemmer visse kundefordringer, blitt uoppkjøpbare. Basert på allment aksepterte regnskapsprinsipper foretrekkes godtgjørelsesmetoden over den direkte metoden, fordi den bedre matcher utgifter med salg i samme periode og angir riktig verdien av kundefordringer.
Tilskuddsmetode
Begrepet godtgjørelse i "godtgjørelsesmetode" refererer til estimert beløp av kundefordringer ut av det totale kredittalg som et selskap tror ikke vil bli samlet inn, og dermed bør registreres som en dårlig gjeldsutgift på tidspunktet for tapsoverslaget. Bedrifter gjør estimeringen av tillatelse for dårlig gjeld etter kreditt salg, basert på tidligere erfaringer, nåværende markedsforhold og en analyse av utestående kundefordringer. Godtgjørelsen er en negativ konto på kundefordringer og tjener dermed som en reduksjon i beløpet av kundefordringer.
Direkte metode
Den direkte metoden refererer spesifikt til den direkte avskrivningen ut av den totale kundefordringen når visse kontoer er ansett å være uoppkjøpbare. Mengden av nedskrivning for de ikke-innkrevne kundefordringene er dermed en dårlig gjeldsutgift til et selskap. Under den direkte metoden, på tidspunktet for kredittsalg, antar et selskap at alle kundefordringer er i god stand og rapporterer kundefordringer i sin fulle salgsverdi. Ved fremtidig avskrivning er tap av kundefordringer eller påløp av en dårlig gjeldsutgift imidlertid ikke resultatet av salget i den senere perioden når avskrivningen skjer, men heller fra gjeldende kreditt salg.
Matchende utgifter
Bruken av godtgjørelsesmetoden er beregnet på å matche en dårlig gjeldsutgift med kredittalg i samme periode, hvorfra tap av kundefordringer oppstår i fremtiden. Uten å rapportere en dårlig gjeldsutgift i perioden hvor relatert kreditt salg er gjort, underskriver selskaper kostnader som brukes til å generere kredittomsetningsrelaterte inntekter når de ikke klarer å samle en del av kredittsalgene i kontanter i en fremtidig periode. I mellomtiden overstyrer selskapene den svake gjeldsutgiften for fremtidig periode hvor tap av kundefordringer faktisk oppstår.
Bæreverdi
Avgiftsmetoden brukes også til å oppnå en riktig bokført verdi for kundefordringer. Opptak av et godtgjørelse for forventet ikke-innkrevd kundefordring resulterer i at utestående kundefordringer oppgis til sin estimerte realisasjonsverdi, som er mengden kontanter som et selskap sannsynligvis vil innhente fra kundefordringer. Godkjennelsesmetoden betraktes som en standard GAAP-metode, mens den direkte metoden bare er hensiktsmessig når beløpet som ikke er innkallbart, er ubetydelig. GAAP krever at eiendeler, inkludert kundefordringer, blir revurdert og redusert med mengden sannsynlige tap som kan vurderes rimelig når selskapene mener at en eiendel er redusert i verdi.