Innholdsfortegnelse:
- Finansielle pakter
- Forvaltning, kontroll og eierskapskonvensjoner
- Rapporterings- og opplysningsforpliktelser
Gjeldsforpliktelser er bindende komponenter i låneavtaler. De beskytter interessene til institusjonene som gjør lånene ved å sette en begrensning på de virksomheter som låner penger. For eksempel kan de forhindre forandringer i ledelsesstruktur eller kan insistere på offentliggjøring av finansiell informasjon på bestemte tidspunkter. Låneavtaler kan inneholde en eller flere gjeldsforpliktelser av ulike typer.
Finansielle pakter
En utlåner kan låne penger til en bedrift fordi den vurderer at virksomheten har nok midler til å dekke gjelden. Disse eiendelene kan selges for å gjenopprette lånet dersom virksomheten ikke oppfyller tilbakebetaling forpliktelser. Utlåner kan bruke en finansiell pakt for å hindre at virksomheten bruker disse eiendelene til å ta ut andre lån. Dette holder utlånerrisiko på et minimum, da det ikke vil være nødvendig å dele inntektene fra eiendomssalg med andre långivere dersom virksomheten misligholder.
Forvaltning, kontroll og eierskapskonvensjoner
Forvaltnings-, kontroll- og eierskapskonvensjoner er restriktive. Låneavtaler kan inkludere en pakt hvis ledelsen i virksomheten er integrert i suksess. Under disse vilkårene kan bedriftseiere ikke erstatte nøkkelpersoner vilkårlig. Fra kontroll og eierskapsperspektiv kan en pakt diktere de typer beslutningene som eiere kan gjøre. For eksempel kan det definere styrets struktur eller forhindre endringer i kapitalstrukturen, som for eksempel nye offentlige eller private aksjer.
Rapporterings- og opplysningsforpliktelser
Rapporterings- og opplysningskontrakter begrenser ikke oppførsel, men insisterer på positiv handling. For eksempel kan en rapporteringskonvensjon angi at virksomheten må levere kvartalsvise delårsregnskapsrapporter. Dette gjør det mulig for utlåner å identifisere problemer tidlig og å ta nødvendige skritt for å beskytte sin låneinvestering. En opplysningskonvensjon kan kreve at virksomheten rapporterer når den vinner eller mister store kontrakter med kunder. Dette gjør det mulig for utlåner å kontinuerlig vurdere lånerisikoen.